Da religion og frykt trumfet barnas beste

Av: Mats Liland, leder for Stopp Omskjæring

Til tross for harde drakamper i alle stortingspartier, ble Lov om rituell omskjæring vedtatt like før sommeren 2014. De folkevalgte stilte seg på andre siden av befolkningen, hvor 3 av 4 som har gjort seg opp en mening om saken støtter 18 års aldersgrense.

Loven tredde i kraft for 4 år siden og pålegger offentlige sykehus å ha tilbud om – eller henvise videre til – omskjæring av friske gutter, når foreldrene ber om det. Selv om et hovedargument for loven var å få omskjæring inn i «forsvarlige» rammer, tillater loven at omskjæring gjøres utenfor sykehus/klinikker, av hvem som helst, så lenge en lege står ansvarlig og det er gitt lokal smertelindring. Dette for å imøtekomme det jødiske ritualet Brit Mila.

Foreldre kan også ta med seg sønnen til utlandet, hvor det ikke vil være noen krav for hvor, av hvem eller på hvilken måte ritualet/inngrepet utføres. Det er altså ikke bare med tanke på barnets beste at loven ble utformet, og man bøyer seg baklengs for å imøtekomme religiøse grupper, i en tid da den store majoritet av nordmenn anser omskjæring som et brudd på barns rettigheter og noe som bør aktivt forebygges med mål om å avskaffe praksisen.

Etter intervjuer med flere stortingsrepresentanter, fant Dagsavisen ut at følgende faktorer bidro til at loven ble vedtatt:

– Frykt for å miste muslimske velgere, og frykt for å bli stemplet som jødehatsk.

– Partipisken ble benyttet, og flere representanter holdt seg unna avstemmingen fordi de ikke ville stemme mot sin overbevisning. Enkelte ble bedt om å ikke stemme.

– Det var en mistillit til at muslimer og jøder ville følge loven. Påstanden om at praksis vil «kun gå under jorden» bygger på en slik stigmatiserende antagelse.

Nå har vi to lover om omskjæring av barn. Den ene gjelder kun for jenter. Den andre gjelder kun for gutter. Ikke-medisinske inngrep i kjønnsorganet som gir varig forandring og/eller skader – er forbudt, men kun hvis barnet er jente. Gutter må bare tåle så inderlig vel uretten.

Hvis barnet er jente, vil dets rett til beskyttelse mot skadelig praksis trumfe det faktum at omskjæring av jenter er en tusenårig tradisjon. Beskyldninger om intoleranse og rasisme preller av, og forslag om “medikalisering” blir blankt avvist.

Hvis barnet er en gutt, skal sykehus eller klinikker utføre disse ikke-medisinske inngrepene, i strid med profesjonsetikken og sykehusenes prioriteringsmodell. Og på tross av fraråding fra et samlet barnemedisinsk miljø, i tillegg til noen av Norges fremste sexologer, barnepsykologer, barnerettsjurister, religionsvitere og filosofer.

Når barnet er gutt, blir en opphauset bekymring for omskjæringer “under jorden” brukt som argument for å tillate inngrep i “ordnede former”. Men hvis barnet er jente, vil omskjæring “under jorden” føre til krav om sterkere innsats for å avskaffe praksisen.