Fri
Noen dager blir jeg minnet på hva frihet er, at jeg kan gå hvor jeg vil, jeg kan si hva jeg vil, tegne hva jeg vil, bli hva jeg vil. Ta den utdannelsen jeg vil ha, kjempe for de rettighetene jeg vil verne om, beskytte de verdiene jeg setter pris på, og likevel få et godt liv.
Så blir jeg minnet på det livet jeg kunne hatt, der jenter ikke har noen verdi, der jeg kunne blitt drept for å ytre meg, kjempe for rettigheter eller i det hele tatt forsøke å utdanne meg. Noen ganger setter jeg de to motpolene mot hverandre for å reflektere. Så kommer jeg på at jeg skylder Norge mye og spesielt min lojalitet. Det er her jeg er meg, her jeg ble fri.
Det er på tide at de verdiene vi setter pris på blir fremmet, og at vi setter ned foten for ukultur som er i strid med det de før oss har kjempet for. Det kan sikkert være lurt å sette standard for hva det sekulære Norge forventer, og heller gi returbillett til de som nekter å følge dette. Og rasistkortet kan dere bare plassere der sola aldri skinner.
Nå er det faktisk helt helg. Kaffe avec, anyone?