Kulturell appropriasjon
Vi har lest om historiene fra USA hvor enkelte grupper føler seg krenket for de merkeligste ting. Det vil si; jeg tror de er merkelig. Jeg er tross alt en hvit mann så det hintes sterkt frem at jeg er diskvalifisert i denne debatten. Noen varsler om amerikanske tilstander i Norge og andre avblåser det som helt usannsynlig at noe slikt vil komme hit. Det er ikke akkurat som Norge har en tendens til å adoptere fra USA. Eller?
Personlig er jeg kun lettere bekymret, men jeg ser helt klart tendenser i den norske debatten også. Sist ut nå er Siv Jensen i indianerkostyme på Instagram. Folk er opprørt. Sametingspresident Aili Keskitalo finner det smakløst og grovt. «Skam» sin egen Ulrikke Falch deler samme bildet på Instagram med teksten: «Other peoples culture is not a costume». Hun følger opp med en liten kronikk i VG som sier at det er hvite eldre menn som støtter Siv Jensen. Jaha? Sånn bortsett fra Hadia Tajik da; som på Twitter sier at hun syns Siv Jensen var en fin Pocahontas og mer enn gjerne vil dele klær med Siv Jensen dersom hun skulle ønske å kle seg ut som en Bollywoodprinsesse. Men samme det… tydeligvis.
Siv Jensen deltok på en utkledningsfest med tre forskjellige temaer: «Fantasy», «Superhelter» og «Ville vesten». Valget om å kle seg ut som en indianer er med andre ord helt innenfor de gitte rammene for festen, men jeg har en personlig teori om at det ikke er tilfeldig at hun kledde seg ut som en indianer og ikke «Wonder woman». Ikke minst at det deretter ble publisert på Instagram. Akkurat som provokasjonene som Sylvi Listhaug kom med under den siste valgkampen ikke var tilfeldig. Jeg nekter å tro at folkene rundt Siv Jensen ikke har hørt om kulturell appropriasjon og de potensielle reaksjonene det kunne få. De vet nøyaktig hvordan de skal provoserer frem irrasjonelle og overdrevne reaksjoner fra sine politiske meningsmotstandere. Dette Sylvi-stemplede «Hylekoret».
De av oss som føler oss hjemme i midten av disse to leirene rister kanskje lettere oppgitt på hodet når vi ser Siv Jensen som Pocahontas, men vi reagerer med en real panneklask når vi ser hvordan opposisjonen reagerer. Kanskje spesielt i sosiale medier. Det ironiske med det hele er da at de tilbyr Siv Jensen offerrollen på sølvfat og øker oppslutningen rundt henne. Ved neste kritikkverdige episode med finansministeren vår så vil det være naturlig å referere til denne episoden for å vise hvordan Siv Jensen blir «hakket på» og dermed avvise den potensielt legitime kritikken. Dette har vi sett fra FrP gang på gang.
En annen ting som slår meg når vi snakker om «kulturell appropriasjon» er hvem dette skal gjelde for og hvor grensene skal gå? Dersom kulturell appropriasjon er noe vi skal vektlegge så sterkt betyr det at en innvandrer fra Irak ikke kan gå utkledd som en Hallingdanser på karneval? Betyr det at en gutt fra Somalia ikke kan stå på telemarksski? Utgår tacofredag for oss som ikke er fra Mexico? Noen vil da argumentere for at dette skal rangeres etter privilegier. Betyr det da at en hvit kvinne kan kle seg ut som en mannlig Indisk prins?
«Kulturell appropriasjon» defineres som når elementer fra en kultur benyttes av medlemmer av en annen kultur. Derfor blir det jo veldig merkelig å se at de samme som har en tendens til å skape store reaksjoner rundt f.eks. kulturell appropriasjon også er kjent for å være særdeles liberal ovenfor innvandring og ønsker tilvekst av nye kulturer til landet. Noe jeg forsovet deler med dem, men hvordan skal vi skape et fungerende multikulturelt samfunn når vi lager så mye unødvendig spenning rundt kulturforskjeller? Vil disse krenkede at vi skal ønske nye kulturer velkomment, men for all del aldri adoptere disse nye kulturene? Mest sannsynlig ikke, men hvordan kan vi, som nekter å ri på den nye PK-bølgen i behov for å fremstå moralsk overlegne, vite hva som er «lov» å adoptere eller ikke? Hvem skal gi oss PK-stemplet på vår kulturadopsjon?
Hvis Siv Jensen hadde trampet på et indianer-kostyme så kan jeg forstå at noen blir krenket, men dersom Siv Jensen utkledd som en indianer er over streken så kan du banne på at jeg kommer til å krenke andre rett som det er. Begrepet «kulturell appropriasjon» kan ikke bli adoptert i den norske debatten uten at man virkelig vektlegger intensjonen bak den kulturelle appropriasjon. Dersom vi overser de faktiske intensjonene vil vi stå i fare for å skape disse «amerikanske tilstandene» som mange frykter og i verste tilfelle vil det kunne øke gapet mellom kulturer som aller helst skal fusjoneres dersom vi skal ha et vellykket multikulturelt samfunn. Frykten for kulturell appropriasjon kan i praksis bli en trussel for det multikulturelle samfunnet. Jeg kan nesten garantere at det ikke er noen i dette «hylekoret» som ønsker det.