Når takhøyden ligger på høyde med gulvlisten

Jeg er en langt over gjennomsnittet aktiv Facebook-bruker, som også er godt over gjennomsnittet samfunnsengasjert. Jeg befinner meg i det politiske sentrum og har sterk kritikk å rette i begge politiske retninger når jeg lar min Facebook-tourette´s spre seg i full blomst. Jeg syns Støre er en skam for norsk politikk og jeg syns Listhaug er en uspiselig person som gjør alt annet enn å bidra til god integrering. Kort oppsummert.

Jeg er i utallige diskusjoner på Facebook hver uke. Noen diskusjoner går hett for seg og andre diskusjoner er gode og konstruktive. Felles for de fleste er respekten for uenighet og verdsettelsen av det å ikke befinne seg i et ekkokammer her i sosiale medier.

Siden jeg er av typen som daglig spammer Facebook-veggen min med personlige meninger om både politikk, samfunn og religion har jeg garantert mistet flere Facebook-venner opp igjennom, men aldri av typen som er like Facebook-aktive og engasjerte som meg selv. Det er, ikke før nå nylig. I den siste tiden har det falt bort noen, men jeg noterer meg at dette er utelukkende folk fra venstresiden og utelukkende folk som ellers prøver å fremstille seg selv som tolerante med stor takhøyde for forskjeller og andres meninger. Dette gjelder tydeligvis kun så fremt ingen utfordrer deres egne meninger og ideologi. ”Takhøyden begynner å ligge på høyde med gulvlisten”, som en annen Facebook-venn av meg sa.

Dette er mennesker som prøver å stemple politisk moderate som fascister, rasister og nazister. Folk som er like polariserende i sin retorikk som Listhaug selv. De godtar ikke at ekkokammeret deres blir forstyrret og de reagerer med aggressivitet når de blir utfordret. I neste øyeblikk så snakker de om forsoning og deler tårevåte Obama-taler fra YouTube.

Jeg skal nok klare meg fint uten slike folk i sosiale medier, men jeg mener denne observasjonen er verd å trekke frem. Det er ikke bare Listhaug sin retorikk og Facebook-høyre sitt ekkokammer som er grunn til bekymring. Venstresidens ekkokammer og deres tendens til å finne en meningsmotstander de kan stemple som fremmedfiendtlig i en hver diskusjon, er en like stor grunn til bekymring. Ikke minst deres ”guilt by association”-retorikk. F.eks. ”Sylvi Listhaug er en fascistisk rasist. Stemmer man på Venstre så stemmer man på Sylvi Listhaug!” Så den sosialliberale Venstre-velgeren er nå en som bidrar til å fremme rasisme? Farlig retorikk.

Når man ser flere og flere legitimere vold mot rasister og kriteriet for hvem man kaller rasist blir flyttet lenger og lenger mot venstre, så er det bare er tidsspørsmål før det er legitimt å bruke vold mot vanlige moderate høyrefolk og mennesker i sentrum. Det skremmer meg.

Helt til slutt ønsker jeg å understreke at dette er noe som selvfølgelig ikke gjelder alle på den politiske venstresiden. Jeg har flere venner på Facebook som representerer venstresiden i større eller mindre grad, og majoriteten av dem er mennesker jeg setter veldig pris på å ha både diskusjoner med og observere som debattanter. Ironisk nok er flere av disse også blitt fjernet som Facebook-venner og blokkert av representanter fra egen venstresiden.