Sosial kontroll i kristen innpakning

I det siste har det foregått en grov svertekampanje av tidligere Smiths Venner-medlemmer. Målet er å skremme tidligere medlemmer til å forlate en støttegruppe på Facebook. Bakmannen, Bernt Aksel Larsen er en vel ansett blogger blant medlemmer i Smiths Venner, og har hatt høy posisjon i menigheten tidligere, og er kjent for å skrive forsvar av Brunstad Christian Church (Smiths Venner) på bloggen sin, og skyr ingen midler i denne prosessen. Han har fordømt mennesker for å ha vært uheldige med datainnbrudd, maler medlemmene ut ifra en enkelt hendelse, og bruker denne informasjonen uten hensyn til hvordan den kom ham i hendene, til å drive svertekampanjen sin. Han kårer ut en synder, og vil ikke gå i seg selv.

Bakgrunnen for saken

I tidligere innlegg i blant annet Aftenposten har jeg vært ganske åpen om min bakgrunn i Smiths Venner. Jeg har skrevet flere innlegg om hvordan man kan sammenligne Smiths Venner og konservative muslimske miljøer, og at sosial kontroll også finnes i disse miljøene. Derfor har jeg også mulighet til å gi samfunnet et unikt innblikk i denne sosiale kontrollen.

Noe som er veldig typisk for tidligere medlemmer av lukkede menigheter er at de må starte prosessen med å danne nye nettverk, og ikke minst ny forståelse for hvordan de sosiale hjulene fungerer på nytt. Derfor kan det være vanskelig å relatere seg til samfunnet. Ikke minst trenger man nye trygge havner å forholde seg til.

Hjelpekilden Norge har gjort en veldig god jobb med å favne så mange som mulig. Noe de fortjener honnør for. Samtidig er enhver lukket menighet forskjellig. Noe som øker behovet for å ha et eget fora der tidligere medlemmer kan relatere seg til hverandre, og gi hverandre støtte. Derfor ble en egen gruppe dannet på initiativ fra et tidligere medlem i Smiths Venner.

I gruppen har det gått i alt fra mimring til kritiske innlegg om menigheten i seg selv. Det har dog for det meste gått i å gi hverandre støtte, i den forstand at man prøver å forstå puslespillet som er i en bakgrunn som vår. Gruppen er full av kjærlighet og støtte for mennesker som ikke har hatt muligheten til å relatere på samme nivå ute i samfunnet. Felles bakgrunn gir felles forståelse. Man har til og med arrangert fysiske møter. Der man har sunget, spist mat og hatt det godt sammen. Gruppen har lenge vært en trygg havn for blant annet meg selv, for å lufte erfaringer på både godt og vondt. Men i det siste har tryggheten blitt brutt.

Ryktet om gruppen begynte plutselig å spre seg, og det fikk konsekvenser vi ikke kunne forutse. Familiemedlemmer som fikk nyss om denne gruppen begynte å legge press på avhoppere. De truet blant annet om å bryte familierelasjon hvis de ikke forlot gruppen. Det var dog ikke det verste, men en av medlemmene ble utsatt for datainnbrudd på Facebook-kontoen sin. Dette førte til at medlemslister, private meldinger på Facebook, og innhold på denne hemmelige gruppen ble spredd utover internett. Dette intensiverte klappjakten på medlemmene, og presset ble større. De fleste klarte å være sterke nok til å stå på egne bein, men dessverre forsvant flere ut etter lekkasjen.

Vedkommende som ble utsatt for dette innbruddet var Johan Velten. Johan Velten har blant annet skrevet en kritisk bok om Smiths Venner som heter Spor (2017), som kan være med på å forklare hvorfor akkurat han var målet.

Vedkommende som hadde fått denne informasjonen til veie, skal visstnok ha sendt denne informasjonen til Bernt Aksel Larsen. Man skulle tro at en mann med høy stilling ville ha såpass anstendighet at han ville fordømme kilden til denne informasjonen, og si nei takk. Om det bare var så vel. Det var starten på en svertekampanje som fremdeles pågår.

Problemstillingen er at Bernt Aksel Larsen beskylder gruppen for å ha spredd falske anklager om at han har forgrepet seg på barn, i denne gruppen. Dette medfører ikke riktighet. Selv om gruppen har diskutert overgrep, har det aldri vært hektet til et spesifikt navn, på en spesifikk overgriper. Den eneste som var omtalt i denne gruppen var overgrepsoffer, men det viste seg at den omtalte kvinnen var syk, og at påstanden ikke medførte riktighet. Så det ble raskt trukket tilbake, og slettet når man innså feilen. Det viser seg derimot seg at denne påstanden var en del av lekkasjen, og skal ha gitt Bernt Aksel Larsen blod på tann, til tross for at hans navn var aldri nevnt på gruppen. Det eneste stedet hans skal ha blitt nevnt var i en privat samtale Johan Velten skal ha hatt med denne psykisk syke kvinnen, og det var også dessverre en del av denne lekkasjen.

Kobling mellom påstått offer og overgriper var ukjent for gruppens medlemmer. Inkludert meg selv, som ble målløs da Bernt Aksel Larsen skrev sin første bloggpost. Husk at dette ikke var en kobling som var kjent for generell offentlighet eller for gruppens medlemmer, og der valgte han å omtale stjålet materiale om gruppas aktivitet. Ikke minst omtalte han denne private meldingen mellom Johan Velten og denne kvinnen. Der beskyldte Bernt Aksel Larsen gruppen for å spre falske påstander om han, men hvordan kunne vi gjøre det? Hvordan kunne Johan Velten? Gruppas materiale ble aldri spredd utenfor av gruppas medlemmer, og Bernt Aksel Larsen var aldri omtalt i en slik kontekst på gruppa. Vi visste heller ingenting om denne private samtalen på Messenger. Johan Velten spredde aldri denne informasjonen utenfor privat samtale. Denne informasjonen ble ikke kjent for offentligheten før Bernt Aksel Larsen skrev blogginnleggene sine, og han skylder på gruppas medlemmer?

Vi i gruppa sitter igjen med et gigantisk spørsmålstegn. Vi forstår ikke hvorfor Bernt Aksel Larsen ville spre slike påstander om seg selv, for så å legge skylden på intetanende medlemmer i gruppa for å ha gjort det. Ikke minst forsøker han å legge skylden på Johan Velten. Hvis eneste forbrytelse er å være offer for datainnbrudd. Denne private samtalen på Facebook var ganske lang, og Johan Velten skal ha seg i ren affeksjon ha sagt. «På tide å rive ned hele driten!» om menigheten. Noe som er en ganske naturlig reaksjon når man har fått et inntrykk av at menigheten har skjermet maktpersoner som har begått overgrep. Denne lille kommentaren har blitt brukt av Bernt Aksel Larsen for å gi gruppen og Johan Velten ondskapsfulle hensikter om menigheten. Kommentaren har også blitt brukt til å gi den samme intensjonen til Oscar Floor. Oscar Floor styrer en Facebook-side som heter Smiths Venner, der han gir ris og ros til menigheten. Det er hans forsøk på å være i dialog med menigheten om forskjellige problemstillinger.

Summen av alt dette har vanskeliggjort familieforhold og vennskap avhoppere i Smiths Venner har med de som fremdeles er med. Man kan undre seg over hvorfor en menighet med 8000 medlemmer, og kapital på flere millioner mener en gruppe på 100 medlemmer utgjør en så stor trussel, eller går så langt for å ta dem.

Det er påfallende at noen klarer å konstruere en urett mot seg selv, som aldri har blitt begått, samtidig som villigheten for å gå i seg selv, er så lite tilstedeværende. Er virkelig de «geistlige» brødrene i Smiths Venner unntatt moral og etikk, mens vi på bakken kan gis skyld for noe vi ikke igangsatte eller har kontroll over? Hvorfor skal vi fordømmes for å begå en feil og bli utsatt for innbrudd, samtidig som at Bernt Aksel Larsen skal hylles for å ta i bruk dette innbruddet imot oss? Hvor er rettferdigheten i det?

 

Gjesteinnlegg av Paul Omar Lervåg.