Steingal

Publisert av Renate Gulbrandsen den 2 November 2017

Jeg har samlet på steiner hele livet. I barndommen betydde det store, runde og fine steiner fra stranda, men jeg har heldigvis dirigert hobbyen over til betydelig mindre eksemplarer med årene. Å kjøpe stein, og å gjøre research om det, er imidlertid en tålmodighetsprøve for en skeptiker, for iblandet seriøs informasjon om hardhet, sprøhet og kløv, stikker det frem litt overtro. Citrin, ametyst, rosenkvarts og bergkrystall, samtlige varianter av det svært vanlige mineralet kvarts, skal hjelpe deg med henholdsvis suksess, avslapning, kjærlighet og klarsyn. Det er enkelt å forstå hvorfor våre forfedre i førmoderne tid trodde at disse steinene hadde overnaturlige krefter – de er vakre, med klare, sterke farger, og de funkler i solskinnet. Kanskje var det logisk for en gammel greker å tro at en ametyst i lommen ville beskytte mot drukkenskap, kanskje som et resultat av falsk kausalitet, der en person som ofte bar en ametyst som smykke, ikke ble like fort full som de andre i følget – ikke på grunn av ametysten, men fordi han tålte alkohol bedre, eller drakk mindre. Men hva med moderne mennesker?

Min teori, er at det handler om penger. Når det kommer til edel- og smykkesteiner, er det flere faktorer som avgjør bruksområder og verdi – en hardhet over 7 på Mohs skala gjør det mindre utsatt for skader og enklere å slipe, høy klarhet og en attraktiv og ren farge gjør resultatet mer attraktivt. Tilstrekkelig tilgjengelig til at de slepne steinene kan omsettes lett, men mineralet kan ikke være så lett tilgjengelig at markedet oversvømmes. Har du et mineral som oppfyller disse betingelsene, sitter du på en gullgruve. Eller mineralgruve, da.

Kvarts er et godt eksempel på et mineral som både er enkelt å bearbeide, relativt motstandsdyktig mot mekanisk påvirkning, og helt klart vakkert i fasettert tilstand. Det er imidlertid også så vanlig at det normalt ikke brukes i dyre smykker, og heller ikke er vanlig som samleobjekt. Jo, man bruker det til det samme som man kan bruke andre forbigåtte mineraler til: selge enkeltkrystaller eller tromlede, glatte eksemplarer på messer, i suvenirbutikker og på andre steder der det er jevn tilgang på kunder som gjerne vil ha en liten ting som minne. Dermed gjøres en betydelig større andel av de fargeglade mineralene til en relativt verdifull vare.

Og for all del, jeg er ikke imot salget av stein som ikke er spesiell nok til å pryde et eksklusivt gullsmykke, men man burde kunne forvente at det ikke drives villedende markedsføring, ikke sant? Det er unektelig noe ironisk over at en person bruker 50 kr på en stein hun ellers ikke ville kjøpt i håp om at den skal bringe henne rikdom.

Så hvordan skal egentlig stein hjelpe deg til å få et bedre liv? Jeg spurte Internett, og ettersom Internett som kjent er et overflødighetshorn av visvas, fant jeg snart svar på mine spørsmål. Energy Muse, et firma drevet av to amerikanske kvinner, forklarer det slik:

«For thousands of years, ancient civilizations have utilized the power of crystals to release mental, physical and spiritual blockages, thus facilitating the free flow of throughout the body. On a cellular level, our bodies and quartz crystal are both made up of mineral silicon-dioxide. Because of this, we are naturally receptive to the vibrations of crystals as they transmit, reflect, store light and receive energy. When crystals are placed directly on your body, they have a powerful vibratory effect that surges from the crystal to you. According to the law of physics, thoughts direct energy and energy follows thought. Each of our crystal energy pieces serve as a tool to help the thoughts of our consciousness connect with our body.»

Videre skriver de at selv om vitenskapen mener det ikke finnes bevis for at krystaller «fungerer», så er det at gamle sivilisasjoner har brukt krystaller som beskyttelse og medisin, og at det er vanskelig å tro at kvarts, som er et svært vanlig mineral, ikke har noen vitenskapelig verdi for oss. Argumentene er med andre ord omtrent like vanntette som et dørslag.

Wikipedia forklarer at krystallhealing gjerne foregår ved at man plasserer mineralene på chakraene, enten etter farge eller etter «funksjon», mens hverdagsvarianten handler mer om å ha steiner i hjemmet eller på kroppen, og enten meditere over dem eller la dem påvirke deg utelukkende ved å være i nærheten.

Det er ikke vanskelig å tro på at det å ha en spesielt pen stein kan virke beroligende – man kan fokusere oppmerksomheten på den, eller bare holde i den, men denne effekten henger ikke sammen med hvilket mineral det er, det handler nok snarere om hva slags person du er. Kanskje vil du gjøre det bedre på eksamen om du har en citrinkrystall i sekken, fordi du ikke er engstelig for at du vil gjøre det dårlig, men det er like fullt du, ikke steinen, som har æren for resultatet. Ifølge healingcrystals.com, kan malakitt kan hjelpe mot migrene, kreft eller benskjørhet. I tillegg beskytter det mot radioaktivitet fra PC-er og TV-er, og derfor bør plasseres på barnerom for å beskytte avkommet. Det er naturligvis en reell risiko for at enkelte vil velge bort behandling som faktisk virker og istedenfor satse på malakitt som kreftkur, og det er mulig at noen foreldre vil bli redde for radioaktive datamaskiner. Men den mer akutte risikoen forbundet med denne anbefalingen, er at malakitt er et giftig, vannløselig mineral som skal håndteres med omhu. Å risikere at poden sutter på eller svelger en glatt og fin malakitt, er ikke noe du ønsker.

Føler du deg litt ør etter å ha lest dette? Da er du antageligvis ujordet, og bør snarest mulig skaffe deg en svart turmalin – det vil løse alle dine problemer.