Ikke bare er illustrasjonsbildet når man klikker seg inn noe av det sykeste jeg har sett, men denne teksten av Dagbladets Marie Simonsen er sannelig også noe for seg selv, om enn veldig representativ for velmenende identitetspolitisk aktivisme.

Det ER viktig å få frem at også minoritetsgutter kan slite med den negative sosiale kontrollen i sitt miljø. Eller at slikt kan ramme folk uten innvandrerbakgrunn for den saks skyld. Men man bør ha en viss sans for proporsjoner. Ikke alt som er uønsket er like utbredt i alle miljøer. Og ikke alt i majoritets- og minoritetskulturer er direkte sammenlignbart.

Presumptive nyanseringsforsøk kan fort ende opp i annet enn kunnskapsformidling dersom man ikke i særlig grad forholder seg til det materialet som faktisk foreligger, og ikke minst dersom ambisjonen egentlig er å bekjempe rasisme, ikke ukultur i minoritetsmiljøer. Antirasisme trengs, men ikke til å stå i veien for andre viktige kamper som også må tas.

Vi trenger f.eks. ingen agendastyrt ønsketenkning, skjønnmaling og bagatallisering fra folk som nekter å ta innover seg utfordringer som faktisk finnes, utover i beste fall noen generelle floskler, men bare ønsker å dreie fokuset over på den reelle (eller også den innbilte) rasismen hos media og majoritetssamfunnet.

Slike miljøer vil for alt i verden styre unna eller avspore enhver debatt som viser at det faktisk finnes en god del minoritetsmenn som ikke har et akseptabelt kvinnesyn. Derfor er deres “nyanseringer” så ofte ispedd mer eller mindre subtil hets mot de som nekter å holde kjeft om slike forhold.

Jeg har ennå ikke lest boka det vises til, men har noen spontane innvendinger mot teksten til Marie Simonsen i så måte:

1) “Kampen mot sosial kontroll har alltid vært det politisk korrekte i integreringspolitikken. Enten man er på venstre- eller høyresiden.”

Dette er en åpenbar bløff de fleste gjennomskuer. Tematikken har kun sporadisk vært på dagsordenen før 2016. De få modige stemmene som har brutt tausheten har for det meste møtt på ignorering eller mistenkeliggjøring og det som verre er fra store deler både av venstre- og høyresiden. Mange kvier seg derfor veldig for å kritisere minoritetspersoner. Dette er fremdeles høyst bemerkbart, om enn ikke fullt så ille som for bare få år siden, noe som bekreftes av stadig flere aktører.

2) “Som hun observerte ute i virkeligheten; det var ikke jentene som slet, det var gutta.”

Nuvel, nå vet ikke jeg hvor i “virkeligheten” denne forskeren befant seg og hvordan dette ble “observert”, men det finnes meg bekjent ingen som helst relevant forskning som er i nærheten av å bekrefte en slik påstand. Jentene dominerer dessverre stort på tall for tvangsekteskap, æresrelatert vold, sosial kontroll, osv. At minoritetsjenter ikke sliter er knapt nok en påstand på nivå med at alle muslimer er islamister. Litt av en forsker dette.

3) “Det var gutta som fikk skylda for alt som gikk galt.”

Av hvem da? Av noen fremmedhatende tullinger i kommentarfelt? Hvem er det som gir “gutta” med minoritetsbakgrunn skylda for “alt” (sic!) som er galt? Neppe noen de fleste berørte har særlig mye kontakt med i hverdagen.

4) “Mens jentene ble heiet fram av skolen og storsamfunnet, ble gutta bedt om å dempe seg. Ikke ta så mye plass. Jekke seg ned rett og slett.”

Hvem har bedt “gutta” om dette da? Skolen og storsamfunnet? Neppe. Foreldrene? Tviler på at det skjer særlig ofte. Sorry, dette tror jeg ikke noe særlig på. Den grundige VHEK-rapporten fra Stockholms forsteder er bare et eksempel på at jentene normalt i langt større grad enn gutta sliter med press utenfra. Det er definitivt IKKE først og fremst gutta som jekkes ned.

5) “Narrativet om «minoritetsmannen» er en undertrykker som med fatale konsekvenser klamrer seg til antikvariske æresbegreper.”

Finnes det bare ett slikt narrativ altså? Eller siktes det her til Det Ene Store Narrativet? Prøver Simonsen altså å si at minoritetsmenn generelt utsettes for “fatal undertrykkelse” fra majoritetssamfunnet? Mildt sagt en dristig påstand i så fall. Jeg vet heller ikke hva som er “antikvarisk” med æresbegrepet i en slik sammenheng. Det er dessverre et høyst reelt fenomen som rammer utallige her og nå. Også i Norge.

6) “For hvilke stereotyper er det ikke han blir tillagt i debatter; den kontrollerende patriarken, overgriper, narkolanger, voldelig eller naver, sikkert med i en gjeng, potensiell terrorist.”

Nå vet ikke jeg hva Simonsen pleier å lese, men utover diverse ekkokamre på ytre høyre fløy ligner dette fint lite på holdningene til folk flest, som slett ikke sliter med å oppdage at langt de fleste minoritetsmenn ikke står for alt som er skummelt. At noen mener lignende ting bestrides ikke, men igjen gjøres det intet forsøk på å nyansere hvem som tenker sånn og hvor omfattende det faktisk er med såpass drøy fremmedfykt. Hva og hvem minner slike sveipende generaliseringer oss om da? Hm?

7) “Noen minoritetsgutter svarer fordommene med «å leke ghetto» – late som de er enda skumlere enn historiene i pressen fremstiller dem (og trolig har de bidratt til fremstillingen). For noen blir det unektelig også alvor. De faller fra og fikser ikke den overgangen fra ungdom til voksen som de fleste av jentene mestrer.”

Trolig?! Fint at Simonsen åpner for en teoretisk mulighet til at ikke bare media har skapt et bilde av noen minoritetsgutter som skumle. Enkelte av dem “leker” nemlig også at de er det, men kun fordi de møter på fordommer så klart.

8) “Mens jentene kan oppleve ulikestilling og sosial kontroll hjemme, opplever gutta å bli diskriminert ute; på skolen, på byen, på arbeidsmarkedet, av politiet.”

Merkelig at ikke jentene blir diskriminerte ute på byen i samme grad. Har sikkert ikke noe som helst med det antikvariske æresbegrepet å gjøre.

9) “Flere burde også gjøre som Rosten, å sjekke det norske integreringsnarrativet mot virkeligheten.”

Eventuelt burde Rosten sjekke virkeligheten litt nærmere, fremfor å spre myter om at minoritetsjenter egentlig har det helt fint og at kun gutta sliter, og det stort sett utelukkende fordi storsamfunnet er så slemme mot dem.

10) “I stedet for å heie på gutta som slites mellom motstridende kulturer, gis de ansvaret for eldre generasjoners manglende likestilling. De møter et nytt glasstak som straff for en verden de aldri har vært del av.”

??? Nå viser forskning jeg kjenner til at minoritetsungdommer tildels er MER konservative og undertrykkende enn foreldregenerasjonen. Mener Simonsen altså likevel at hele den yngre generasjonen av minoritetsmenn støtter likestilling fullt ut? Det er vanskelig å tolke setningene på annet vis. Men i realiteten er det dessverre mange unge minoritetsmenn (og -kvinner) som internaliserer normene fra land de knapt kjenner.

11) “De er født i Groruddalen, på Holmlia, i Norge, men blir omtalt og behandlet som om de er innvandrere.”

Igjen fremgår det ikke hvem som omtaler og behandler dem slik. Det males med bred pensel. Men det er sikkert mange av oss som iblant går i fella og kobler en “eksotisk” fremtreden med noe “innvandret” en gang iblant. Omtalt slik blir de tross alt også i ingressen til Simonsens tekst. Likevel hadde det for nyanseringens skyld også vært fint om slike tekster også kunne minne om at mange i minoritetsmiljøer overhodet ikke føler seg norske og slett ikke ønsker å bli sett på som det. For en del av dem er “norsk” endog et skjellsord. Et av de verste, til og med. Men omtale av slike forhold leter man forgjeves etter i slike kronikker.

12) “De skamløse jentene ble mottatt som heroiske nye stemmer i 2016. Opp gjennom åra har flere «minoritetsjenter» blitt omfavnet av majoriteten, fordi de innfrir norske forventninger om å gjøre opprør mot en patriarkalsk kultur.”

Merkelig hvordan Simonsen får vridd dette til å høres ut som en nedslående nyhet. De skamløse og andre tøffe stemmer ER heroiske, og det skulle bare mangle om vi ikke omfavnet dem for det motet de trenger for å stå imot press fra alle kanter. Det handler faktisk om et sårt tiltrengt opprør mot tidvis svært drøy ukultur, ikke om å slikke rumpa til nordmenn med “forventninger”. Fint om Simonsen en vakker dag også oppdager det.

13) “Utallige av deres brødre har heiet på dem uten å få samme anerkjennelsen. Eller anerkjennelse av at de har liknende og større utfordringer.”

Kanskje fordi det har vært uhyre vanskelig å oppdage disse “utallige”. Jeg har selv lett som en gal i flere år etter slike stemmer, og kan vel ikke akkurat påstå at jeg har druknet i engasjerte menn med minoritetsbakgrunn i denne delen av samfunnsdebatten. De finnes ja, men utgjør på ingen måte en dominerende kraft i noen av de miljøene vi normalt sikter til når slike spørsmål tas opp. De er eksoter, og får passet sitt solid påskrevet om de bryter taushetsnormen, også av flere av de involverte i dette bokprosjektet.

Og avslutningsvis dette med at “de” som menn har “større utfordringer” enn den massive kontrollen skremmende mange jenter er underlagt? Tøv. Noen av dem opplever lignende ekstrem kontroll, men andelen er mye, mye lavere. Så mye lavere at det er særdeles lett å avfeie hovedbudskapet i teksten til Simonsen som parodisk tøv.

Skrevet av Nils Inge Graven.