Et håndtrykk til besvær

Bildene av landets fremtidige konge som ble stående med hånden hengende i luften til ugjengjeldt hilsen, og Anniken Huitfeldt som hilser den iranske utenriksministeren med hendene til brystet vil muligens bli stående igjen som noen av de mest ikoniske for 2019.

 

På overflaten ser det harmløst nok ut. Men det er holdningene som ligger bak som er verdt å ta på alvor. Et konservativt patriarkalsk syn på forholdet mellom mann og kvinne, som knytter spesielt kvinnen mot tanker rundt kyskhet, ærbarhet og urenhet.

Ved å vise «respekt» for denne skikken viser man også respekt for, og gir legitimitet til tankegodset skikken springer ut fra. Og man gir en stilletiende aksept for at det som ikke kan kalles annet enn kjønnsapartheid får slå rot i samfunnet.

I verdens mest likestilte land er vi altså på god vei til å godta at likestillingen settes tiår tilbake, av frykt for å virke respektløse overfor et forhistorisk kvinnefiendtlig tankegods.

Jeg ser også mange nå begir seg ut på svært kreative bortforklaringsmodeller, i håp om å kunne legitimere det disse bildene viser: «Man viser respekt for sin vert når man er gjest!» henviser flere til i forbindelse med bildet av kronprinsen. Mens det i tilfellet med den iranske utenriksministeren hevdes at det respektfulle å foreta seg som vert er å tilpasse seg gjestens skikker.

Gjennomgangstemaet ser ut til å være at man alltid skal vise respekt for dem med det mest utdaterte og reaksjonære synet på kjønnsroller og kvinners stilling i samfunnet.