Ateisme folkens, det er tingen!
Skrevet av Yvette Mariann Stornes
Jeg er ateist. Det har jeg vært siden jeg var fem år da jeg en dag spurte mamma om hvordan mennesker ble til, som i – hvordan startet det hele? Mamma som gikk på klosterskole og er troende satt meg ned og på en pedagogisk måte starter hun med: ”Det jeg har lært…” og så drar hun hele skapelsesberetningen. I følge mamma hadde jeg sett himmelfallen på henne når hun var ferdig og brutt ut: ”Men mamma da, er du så dum at du tror på det der?”
Jeg tok i svært tidlig alder et ikke-religiøst standpunkt, men gikk allikevel på både katolsk og protestantisk søndagsskole. Det syns jeg egentlig var helt ok da det ga meg en bedre forståelse av hva religioner er, og ikke. Mine besteforeldre bodde i Egypt til sin dødsdag og vi har besøkt de siden jeg var 9 så jeg ble også kjent med Islam lenge før de fleste andre i Norge. Tross at jeg alltid har hatt et slags forhold til flere religioner har guder og religion aldri vært min greie. Konseptene gir ingen mening, for meg. Spesielt ikke med tanke på hvor langt vitenskapen er kommet.
Med det sagt, jeg er tilhenger av religionsfrihet, men religion er høyst personlig og for noen problematisk. I religionsfrihet ligger det også at de som ikke er religiøse skal få slippe å forholde seg til andres personlige tro hvis de ikke ønsker det. Jeg har klokketro på at et sekulært samfunn er det eneste som sikrer religionsfrihet så vel som frihet fra religion. Derfor kan ikke religion ha en plass i det offentlige. Med det mener jeg ikke offentlige rom som selvsagt skal være for alle, men offentlige institusjoner og praksis. Dette bør alle som er for et sekulært samfunn forstå og respektere for at vi faktisk skal ha et skinn av troverdighet som sekulært samfunn. Noe annet blir å legge opp til splittelse og konflikt.
Så – ateismens fortreffelighet…
Jeg vet at enkelte har behov for å komplisere ateisme med synsing og filosofering, men det å være ateist er veldig enkelt. Ateisme koker ned til et prinsipp, guder og guddommer eksisterer ikke. Ferdig snakka lissom… Å være ateist er jeg veldig langt fra å være alene om i Norge. Hele 39% av befolkningen er det . Og det er fint! Det er nemlig ikke kristne verdier som har definert det frie og likestilte samfunn Norge er i dag, det er nordmenns iherdige vilje til å kritisere kirken for alt som var kritikkverdig og kreve endring!
Det fins ikke et eneste samfunn i nyere tid hvor religioner har fått stadig mer plass og det har ført til mer demokrati, frihet og likestilling. Ikke et! Det er alltid omvendt! Religioner bør få alt det pes og den kritikk de fortjener. Religionskritikk er det eneste som beviselig har gjort samfunn bedre, men denne kritikken må være prinsipiell!
I det siste har jeg havnet i div diskusjoner om religion vs ikke-religion, både i ateistiske forum og på privatpersoners tråder. Det slår meg at påfallende mange ikke helt forstår hva ateisme er og mange er langt fra prinsipielle.
Her er et par eksempler hvor jeg mener at folk ikke helt forstår prinsippet ateisme…
Så en post i et ateistisk forum hvor en påstått ateist hadde linket til en artikkel der Trump gikk hardt ut mot Islam. Linkens kommentar: ”Flott at noen endelig tar et oppgjør med religion”. Eh, hva? Trump er en spinnvill evangeliker! Han kritiserer ikke religion, han liker ikke islam og muslimer. Det er noe ganske annet enn et prinsipielt ateistisk standpunkt som går på at guder ikke fins og religioner (alle sammen) derfor er tull.
Har også opplevd at folk kaller seg ”kristen ateist” fordi de syns det er fine ting med Kristendommen og er langt mer kritisk til andre religioner enn Kristendom. Man kan være ateist som har vokst opp i et kristent hjem eller miljø og har verdier man tar med derfra. Men, er du kristen så tror du på gud, er du ateist så gjør du ikke det. Kristen ateist blir en selvmotsigelse.
Det fins mange bra troende folk der ute! Alle jeg kjenner i hvert fall, men jeg tror det ville gjort verden til et langt bedre sted om vi hadde sluppet religioners innflytelse. I hvert fall om vi ser på historien og nåtiden.
Så ateisme folkens, det er tingen!