Benekter du fakta?
«Alternative fakta» handler ikke bare om Trump-administrasjonens forhold til sannhet og faktiske forhold – vi har vært omgitt av dem i årrekker. Tilbyderne legger frem en spennende meny som kan oppildne og berolige, alt etter kundens behov. Men de pisker ikke bare opp hat, fortørner og vekker sympati, de har også sitt eget helsevesen, der vitenskapelig etterprøvbarhet, faktiske resultater og trygghet for brukerne dessverre ikke settes i høysetet.
Etter all sannsynlighet oppfant våre fjerne forfedre religion som et svært hendig verktøy for å ivareta sin historie og identitet, unngå regelbrudd og forklare det uforklarlige. En skapelsesberetning som forklarte hvorfor akkurat din stamme var unik skapte samhold og motiverte krigere i møte med invaderende grupper, formaninger om at bestemte handlinger ville føre til represalier fra avdøde forfedres ånder eller fra primitive guder hadde naturligvis en avskrekkende effekt, og svaret på de store spørsmålene, vel, hvem vil vel ikke ha dem? Religion tilbød menneskene en etisk rettesnor, en slags fasit som gjorde det enklere å skille rett fra galt, rent fra urent og godt fra ondt.
Lenge var det religionen som hadde monopol på de store spørsmålene. Hvor kommer vi fra, hva skiller oss fra dyrene, hva skjer når vi dør, og hvorfor skjer fæle ting gode mennesker? Komplekse spørsmål som vitenskapen lenge var for primitiv til å besvare. Situasjonen i dag er en ganske annen. Naturvitenskapene har gitt oss gode modeller for å forstå hvor vi kommer fra og hva som skiller oss fra dyrene. Det er ingenting som tyder på at det finnes noe liv etter døden, at mennesker har en form for udødelig essens, og fæle ting skjer med gode mennesker fordi tragedier, enten de skyldes tilfeldigheter, genetikk eller valg man har tatt, ikke blir delt ut av en guddommelig kraft som straffer og belønner.
Dette virkelighetssynet er ikke uforenlig med gudstro, men gudstro er hverken en forutsetning eller en logisk konsekvens av et rasjonelt, vitenskapsbasert syn på virkeligheten. For mange religiøse som forstår og tror på evolusjonen, som anerkjenner at verden ikke er 6000 år gammel og tolker sin religions myter som metaforer ment for å forklare en dypere sannhet, forblir troen en støtte i tunge spørsmål der vitenskapens svar kan virke tomme og kalde, og der varme og trøst er mer forlokkende enn harde fakta.
For selv i en tid der vi vet mer om verden og om oss selv enn vi noen sinne har gjort, står vi overfor vanskelige spørsmål. Vi vet at røyking øker risikoen for lungekreft, men vi vet ikke hvilke røykere som vil få kreft, eller når. Vi har gode metoder for å finne, behandle og i mange tilfeller kurere kreft, men for mange syke vil behandlingen være smertefull, tung og i noen tilfeller fåfengt. I møtet med en virkelighet der vitenskapen sitter på fasiten, finner mange det vanskelig å akseptere at vi fremdeles står overfor en ligning med flere ukjente, og at det at vi vet mer, ikke betyr at vi vet alt. Skulle ikke dette være bedre enn religion? Enkelte føler seg snytt, for selv om Gud eller guder ikke alltid kringkastet Sannheten, kunne man i det minste stole på at Sannheten var der, selv om den var skjult.
Og det er her alternativbransjen kommer inn med produkter og tjenester spesialtilpasset dine behov og ønsker, spekket med påstander som ikke holder vann. Fra citrinkrystaller som skal beskytte auraen din og hjelpe deg med å gå ned i vekt til kolloidalt sølv som visstnok skal kurere kreft og HIV. Det er enkelt å fremme en påstand når du ikke må underbygge den med faktisk forskning. Og det er enkelt å la seg lure når man står overfor et problem, enten det er et generelt ubehag fastlegen sier du ikke trenger bekymre deg for eller beskjeden om at du har cirka ett år igjen å leve – det er skremmende og frustrerende, og de aller fleste er naturligvis redde for smerte og død. Dermed er det også lett å la seg lede inn i fristelsen når en kvakksalver, gjerne ikledd legefrakk for å simulere autoritet, lover at det finnes en kur likevel.
Få, om noen, vil oppleve å bli et sant renessansemenneske med innsikt i og oversikt over metodikk, forskning og resultater for alle vitenskapens ulike områder – legen du går til, støtter seg på utdannelsen sin og legemiddelhåndboken, bygget på erfaringer, eksperimenter og vurderinger fra utallige kirurger og medisinske forskere. Hun stoler på at de har fulgt den vitenskapelige metode, og du som pasient stoler på henne fordi hun er en fagperson. Men når den tilliten vi normalt viser fastlegen og spesialisten plutselig også blir kvakksalveren til del, har vi et problem.
På samme måte som Infowars, Breitbart og andre medier med et lemfeldig forhold til sannhet påvirket den amerikanske valgkampen i fjor ved å simulere autoritet og gi sine tilhengere de «nyhetene» de ønsket seg, lurer aktører som Nyhetsspeilet og AltShop sine besøkere til å tro på udokumenterbare påstander om alternative behandlinger iblandet en god dose konspiratorisk tankegods. De tilraner seg deres tillit ved å simulere autoritet, og skader dermed både sine ofre og det faktiske behandlingsapparatet som skal hjelpe dem.
Det kan se ut til at vi mennesker, til tross for de syvmilsstegene vi har foretatt innenfor forskning og teknologi, fremdeles i stor grad sitter fast i våre forfedres tankemønstre; vi vender oss til en autoritet for svar på livets store spørsmål, for råd, trøst og veiledning, men i en verden der det ikke lenger finnes monopol på denne formen for autoritet, velger sørgelig mange den tilbyderen som gir de mest attraktivt utformede svarene. Det føles fremdeles bedre å lytte til trøstende ord om at farmor sitter på en sky og spiller harpe enn å tenke på at hun er borte for alltid, og det er mer fristende å ta en sukkerpille som påstås å kunne holde en i live enn å forsone seg med at det ikke finnes noen kur.
Men slik aksept er det siste trinnet i Kübler-Ross-modellen for håndtering av sorg, må vi også sørge for å møte virkeligheten med en erkjennelse av at vi ikke vet alt eller kan løse alle problemer, men at det er bedre å lytte til de som vet mye enn de som later som om de vet alt. Det forutsetter at kvakksalverne holdes ansvarlige for skadene de direkte eller indirekte påfører sine kunder, at påstandene deres blir gjennomgått og etterprøvd og at tilfeller av reell svindel straffeforfølges.
Og ikke minst, når de går inn for å viske ut grensene mellom fakta og alternative fakta, må vi sørge for at gjennomsnittsnordmannen er tilstrekkelig bevisst og kunnskapsrik til å gjenkjenne juks, og til å møte alle tilbydere med sunn skepsis.