Jeg vil fikse litt på tissen din!
I går var jeg på UKErevyen (som forøvrig har 100-årsjubelium) på Studentersamfundet i Trondhjem. Forestillingen var som hør og bør knallbra underholdning, men i tillegg problematiserte den flere sider ved dagens samfunn, med en del spark til blant annet en mørk praksis som har preget mange skjebner.
I tillegg til å komme med kritikk av individets ansvar hva dugnadsånd gjelder både lokalt og på de større plan, tok de også opp ulike krefters ønske å kontrollere seksualitet, først og fremst religion, men også de aktører som ønsker å tjene penger på folks misnøye med egne genitalia.
“Jeg vil fikse litt på tissen din!” gikk igjen og igjen på scenen fremført med kniv, saks, og skalpell. Det er kanskje ikke så rart at vi som en evolusjonært selektert gruppe har en viss besettelse av våre kjønnsorganer, men vi kommer dog ikke unna det at noe av denne besettelsen er patologisk. Og da mener jeg skadelig for individet, enten det er et omskjært barn eller en voksen med en gryende følelse av at det er noe feil ved en som må fikses.
For de av oss som ikke kommer fra religiøse tradisjoner med rituelt kirurgi, oppleves det (iallefall for min del) litt rart at gud skulle ha angret seg litt på kronjuvelene ved skaperverket. Og for en del av oss fremstår det som et overgrep å lemleste deler av kjønnsorganene til de nyeste medlemmene av menneskearten
Det sies at sosiologer stort sett ikke lurer på hvorfor normer oppstår, men heller hvorfor de opprettholdes. Det er da en hentydning til at det er relativt lett å se hvorfor normer oppstår, for eksempel de knyttet til sosial kontroll av seksualitet, spesielt i lys av de utfordringene tidligere samfunn og familier sto overfor før moderniteten. Men hvorfor beholdes de? Tilsynelatende som følge av en viss treghet i “systemet”, en viss konservatisme, som ofte sementeres av ulike religiøse tradisjoner.
Så hvordan kan vi hjelpe fremtidige barn fra disse irreversible inngrep? Jeg tror vi kan gjøre det ved å snakke om det, peke på problemene knyttet til skadelige praksiser, samt belyse de svakhetene som foreligger i det limet religion er for å bevare disse praksisene.