Kostymer som krenker
Litt kontekst for saken om Siv Jensens forferdelige oppførsel. Det vil si, å kle seg ut. Å bedrive “cultural appropriation”. Det mest berømte tilfellet av hvor galt dette kan gå kommer fra Yale University. Det ble bråk rundt rasismen som ligger i Halloween-kostymer, og administrasjonen mente det var nødvendig for dem å bestemme på vegne av studentene hva som skulle være lov og ikke. Da skrev dean Erika Christakis en e-mail hvor hun mer eller mindre foreslo for studentene at dette ikke var noe de burde legge i hendene på høyere krefter, men snakke om og finne ut av selv. Og at det kanskje burde være litt takhøyde.
Som et resultat av dette er nå både Christakis og hennes mann ute av Yale. Sånt kan man jo bare ikke godta, da det skaper et “hostile environment” på campus, som ifølge studentene skal være et “safe space”.
Begge var høyt aktede i fakultetet, og har en historie på venstre side, hvor de har brukt adskillig tid på sosiale spørsmål. Men de ble heksejaget ut av jobbene sine av de mer hysteriske deler av sin egen politiske side. Sånn er det jo når venstresiden spiser seg selv.
På videoen her kan man se hva mannen hennes måtte gjennom da han forsøkte å forsvare og forklare konas mail. Det kommer ikke så godt frem i denne videoen, men en av de tingene han fikk høylydt kjeft for var at han snudde ryggen til studenter under “samtalen”. Vrient å unngå når man er omringet, vil noen kanskje si. Men fornuft er ikke den mest synlige egenskapen i disse bruduljene. Hele det sjarmerende opptrinnet blir avsluttet av en student som ikke har forstått noe som helst av hva et universitet går ut på. Dette er altså Yale-studenter. Noen av de mest priviligerte mennesker i verden. Og det er dette noen av oss er desperate etter å holde ute av Norge. Og fra reaksjonene på denne “saken” å dømme, så finnes det håp om at det skal være mulig.
Jeg minnes forresten noe jeg hørte for litt siden om et beslektet tema: når man ikke klarer å kontrollere egne følelser, så må man begynne å kontrollere andres oppførsel.
Gjesteinnlegg av Espen Goffeng.