Mobilisering mot Oslo Symposium
Vil først starte med å takke Espen Goffeng, og Andreas Christiansen Halse for flotte innlegg i opposisjon til Oslo Symposium. Veldig bra at dere setter igang ballen, men vet du hva? Det er ikke nok. Vi trenger flere innlegg, vi må vise vår tydelige opposisjon til dette. Og vi har ikke råd til å være stille.
Merker at vemmelsen veller opp i meg. Blir faktisk helt dårlig av hele affæren. Årsaken til det er ganske åpenbar. Individer som skal representere alle nordmenns interesser gjør et gigantisk knefall for å tekke kristenfundamentalister. Vi må vise våre representanter at vi legger merke til dette, og ikke syns at dette er kosher.
Talere på Oslo Symposium er blant annet Mike Huckabee og Nina Karin Monsen. Mennesker som har satt seg direkte i opposisjon til skeives rettigheter i Norge. Mennesker som representerer holdninger vi i det sekulære miljøet arbeider aktivt imot. Disse er i realitetens Norges versjon av Taliban. Minus steiningen og offentlige henrettelser. Dette er mennesker som ønsker å få innflytelse på Norsk politikk, og driver å slenger uttrykk som sekulær fundamentalisme.
Dette er den type mennesker som ønsker å forby abort, forby at homofile gifter seg, sette kreasjonisme inn i skolen, og indoktrinere barna våre med religion. Dette er ikke mennesker vi kan tillate å stå uimotsagt.
Saken er at jeg vokste opp med dette. Jeg gikk ut fordi at jeg ikke passet inn i deres trange rammer bare ved å være født annerledes. Bare fordi jeg ikke elsker kjønnet de vil at jeg skal elske. Og vet du hva? Mine foreldre forventet at jeg skulle leve livet alene, og jeg skulle ihvertfall ikke fortelle dette til søsknene mine, fordi min mor mente at de kom til å skamme seg! Og vet dere hva? Jeg er ikke den eneste som har blitt fanget i denne møkka!
Det finnes mange små historier der ute, mange skeive som holder seg i skapet i frykt for å bli fryst ut av sin egen familie, som møter på akkurat den samme problemstillingen. Og dette er noe som skjer i flere kristne familier. Hvem skal kjempe for deres frihet fra skam og æreskultur i det kristne kulturlandskapet? Vi må snakke for dem som ikke har muligheten selv.
Jeg har vokst opp i denne møkka, og disse fundamentalistene har den samme holdninger til homofili, kvinner og barn som Islamister har.
De er rett og slett farlige for samfunnsutviklingen og barns psykiske helse, spesielt de som bryter med de trange rammene de så bombastisk setter seg fast i, og de har fått stått uimotsagt altfor lenge! Og at de i tillegg får støtte fra politikere er enda mer forkastelig.
Min psykiske helse har vært vond i flere år på grunn av disse holdningene. Jeg har slitt med sosial angst i forhold til familien, klarer nesten ikke å dra dit. Jeg har slitt med depresjon som har holdt meg under dyna hele dager. Og av og til, tenkte jeg, hva er vitsen med livet? Heldigvis ble jeg sterkere med åra, men dette er sterke følelser jeg hadde rundt den tiden jeg kom ut av skapet.
Men de negative følelsene forsvinner ikke helt. De henger igjen, og gnager på deg i flere år. Bare rundt juletider knakk jeg nesten sammen. Jeg var i min mørkeste depresjon i hele mitt liv. Fordi at følelser jeg forsøkte å ignorere i flere år bygde seg opp, og fordi at denne julen ble en påminnelse om det jeg aldri kan få. Alt kom til overflaten.
En av mine søken tok med seg type hjem i jula, men hvis jeg hadde tatt med en type hjem hadde det blitt ramaskrik! Det er en utrolig kjip forskjellsbehandling, og det blir en sterk påminner om at mine foreldre aldri hadde kommet i mitt bryllup hvis jeg skulle finne på å gifte meg. Glem bryllup. De ville ikke engang vært villige til å møte den jeg blir glad i.
Altså, jeg er glad på min søster sine vegne, men det er likevel sårt når du vet at du ikke kan få det samme. Alle ønsker at foreldre skal møte den utvalgte i sitt liv. Det kan alle mine søsken gjøre, men ikke meg, aldri meg.
Noe som også er årsaken til at jeg blir utrolig provosert når jeg får høre fra enkelte at kristendommen er 100% problemfritt, men islam er roten til all lidelse. Sannheten er at begge er dypt problematiske. Og for oss som har vokst opp i kristne fundamentalistiske hjem, er dette sykt provoserende å høre komme fra sekulære krefter. Det er liksom sånn at de ikke anerkjenner lidelsen vi har gått gjennom.
Så min oppfordring til dere, skriv innlegg inn til media. La media og sosial media flomme over av innlegg. Ikke la Oslo Symposium bli politisk korrekt. Og la dette gå hen i stillhet. For i mørket et sted finner dere flere som meg, som lider akkurat samme skjebne, som til og med går hele veien med de mørke tankene.
Takk for meg! Håper dere vil mobilisere med meg! ♥️