Vi er alle blasfemikere

Kriminalisering av blasfemi er noe som hører totalitære stater til. I Vesten er det et tilbakelagt kapittel. Heldigvis. For vi er alle blasfemikere.

Av Farjam Movafagh, leder i Sekulær Allianse

Kronikken ble først publisert i Klassekampen 2. oktober, og er gjengitt med forfatterens tillatelse.

27.september slapp Klassekampen til norskpakistaneren Qasim Ali, og lot ham argumentere fritt for en ny blasfemiparagraf i Norge. Dette skal Klassekampen ha ros for. Ytringsfriheten er i dag under press. Det er bare bra at flere blir klar over det.

I en spørreundersøkelse fra 2016 blant elever ved videregående skoler i Oslo var hele to tredeler av alle elevene for gjeninnføring av blasfemiparagrafen (i forbindelse med seminaret “Tro, religion og ytringsfrihet”). Flertallet av de spurte syntes fengsel i opptil to år (!) er en passende straff for de som driver religionskritikk i Norge. Vi kan heldigvis ikke generalisere dette resultatet til hele befolkningen, men vi må likevel erkjenne at vi ikke kan ta ytringsfriheten for gitt for all framtid.

Dette underbygges også av flere rapporter. Rapporten “Status for ytringsfriheten i Norge” (fra 2014) fra Institutt for samfunnsforskning viser at 46,1% av de spurte mente at nedsettende ytringer om religion ikke kan aksepteres i noen sammenheng. Samme rapport viser også at ca. 30% av de som jobber i norske mediehus (journalister, illustratører, etc.) mener det ikke bør være lov å publisere ytringer som krenker en religion. I en oppfølgende undersøkelse året etter (“Ytringsfrihetens grenser ­ – Sosiale normer og politisk toleranse”) er over 54% av de spurte helt eller delvis uenig i at ytringer som håner religion bør være tillatt.

Det hadde vært fint å vite hva resultatet hadde vært dersom spørsmålet var om det skal være tillatt med ytringer som kritiserer (og ikke håner) religion. Sannsynligvis hadde langt flere vært enige i at det bør være tillatt. Problemet er at grensen mellom kritikk og hån ikke defineres av den som ytrer seg, men av den som hører ytringen. Det er altså subjektivt hos mottakeren om noe defineres som kritikk eller hån.

Sannheten er at vi alle er blasfemikere mot en eller annens helligste overbevisning så snart vi ytrer en mening. Og alle tror vi på ett eller annet som ville gitt oss en dødsdom for blasfemi en gang i tiden, et eller annet sted i verden. Er du en katolikk? Av med hodet. Er du protestant? Brenn på bålet. Er du ateist? Osv. Historien er full av personer som ble henrettet på grunn av noe andre mente var blasfemisk, fra Sokrates, som ble drept i 399 f.Kr. for å ha innført nye guder, til Mashal Khan, som ble lynsjet i 2017 på grunn av (falske) anklager om blasfemi.

Retten til å bedrive blasfemi er en naturlig forlengelse av trosfriheten, all den tid veldig mange religioner gjerne utelukker andre religioner. I det man tror på en religion, erkjenner man samtidig at andre religioner er falske. Med andre ord, hvis man er kristen, må man nødvendigvis tro at muslimenes profet ikke fikk noen åpenbaringer fra Gud. Altså var han enten psykotisk, eller en løgner. Og for alle som tror på en gud som har selvironi, er en blasfemiparagraf blasfemisk i seg i selv, siden den legger til grunn at gud ikke har humor.

Vi kan bare spekulere i hvorfor noen grupperinger ønsker å kriminalisere religionskritikk. De som tar til orde for dette, sier de ikke samtidig at de har en svak tro som ikke tåler å utfordres? Eller at de selv har religiøs makt over andre mennesker, og at de gjerne vil beholde den?

Problemet er ikke blasfemi. Så å si alle som lever i Vesten er veldig komfortable med andres blasfemi. Dette gjelder også innvandrere som er verdimessig integrert. Problemet er enkelte konservative og reaksjonære miljøers irrasjonelle reaksjon på blasfemi. Qasim Alis er et godt eksempel. Å si at vi trenger lover for å skåne muslimer fra tegninger er en grov stakkarsliggjøring av en stor og heterogen gruppe.

Et annet eksempel på irrasjonell reaksjon er vold og trusler om vold. I en lukket gruppe på facebook for en demonstrasjon mot en tegnekonkurranse i Nederland ble det fremsatt flere voldelige trusler mot en markering vi i Sekulær Allianse nylig hadde for ytringsfriheten sammen med organisasjonen Ex-Muslims of Norway. Et av våre styremedlemmer mottok også direkte trusler i forbindelse med markeringen.

Qasim Ali hevder at en blasfemiparagraf vil hindre radikalisering. Vi tror på det helt motsatte. I tillegg til å hindre radikalisering, er blasfemi i seg selv et ypperlig integreringstiltak. Det er en utmerket skolering i vestlig kultur når ens helligste hellighet blir utsatt for kritikk og/eller krenkelser.

Ytringsfrihet er Vestens største skatt. Selve motoren som driver utviklingen i riktig retning. Den sørger for et mangfold av idéer, så vel som kritikk av dem. Slik får vi fram gode idéer, og tar effektivt livet av de som ikke gagner oss. Kritikk og blasfemi er en nødvendig del av denne prosessen. Dersom vi hadde fjernet alle som bedrev blasfemi mot de dominerende idéene opp gjennom historien, hadde vi ikke engang nådd middelalderen i utviklingen vår.

Blasfemi er et gode. Det er på høy tid at også muslimer tar del i dette godet.

Illustrasjonen viser oversikt over ytringsfrihetens kår. I de røde landene er det dødsstraff for blasfemi. I de oransje blir du “bare” satt i fengsel.